Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpen. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig
Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (www.dsa.no)

Gjennom offentlige forskrifter i Norge stilles det bindende krav til maksimumsgrenser for Radon i luften. Dersom Radonnivået overstiger 100 Bq/m3 anbefales det at man iverksetter tiltak for å redusere nivåene, mens det stilles krav om dette dersom nivået overstiger 200 Bq/m3

Eneste måte å vite noe om disse nivåene er ved måling. Gjennom kontinuerlig radonmåling blir nivåene hele tiden overvåket. Man får der gjennom bekreftet verdier til brukere av bygg, og verifisert effekten av eventuelle radonreduserende tiltak. 

Karbondioksid (CO₂) dannes av stoffskiftet i kroppen og finnes i luften vi puster ut. Flere studier viser sammenhenger mellom høye konsentrasjoner av CO₂ i inneluft og helseplager som hodepine og slimhinneirritasjon, nedsatt arbeidskapasitet og mistrivsel.

CO2-målinger kan gi et bilde av luftskiftet i et rom hvor mennesker antas å være den dominerende forurensningskilden (på grunn av utåndingsluftens innhold av CO2). Luftkvaliteten i for eksempel klasserom kan kontrolleres med måling av CO2.

Folkehelseinstituttet har satt normkravet for CO2-innholdet i luften til 1800 mg/m3 (1000 ppm). Dersom CO2- innholdet overstiger denne verdien, er det et tegn på at ventilasjonen er for dårlig i forhold til antall personer som oppholder seg i rommet.
Kilde: Folkehelseinstituttet (www.fhi.no)

CO2 innholdet i luft er enkelt å måle. Den sprer seg jevnt i et rom, og er ikke påvirket av luftfuktighet eller temperatur. I offentlige bygg styrer man gjerne ventilasjonen direkte på bakgrunn av CO2 målinger da disse også gir en indikasjon på totaliteten i luftkvalitet. CO2 måles i antall CO2 molekyler per million molekyler (ppm). 

Det er påvist at riktig temperatur i oppholds- undervisnings- og kontorlokaler motvirker konsentrasjonssvikt, sykefravær og feil. Som trivselsfaktor er også temperatur helt avgjørende.

Der finnes ingen faste temperaturgrenser i forskrift eller lov om arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet anbefaler imidlertid at man tilstreber temperatur i området 19-22 grader Celsius i arbeidsmiljøer med fysisk lett innearbeid.

Temperaturmåling utføres i punkt, og det kan være til dels store forskjeller i et rom. De beste måleresultatene får man derfor med flere målepunkt i samme rom

Luftfuktighet har innenfor et normalområde på 20-60% relativ luftfuktighet (RH) liten innvirkning på opplevelsen av inneklimaet. Høy luftfuktighet vil i noen grad øke støvbinding og minske problemer med statisk elektrisitet, men der er ingen formelle krav til relativ luftfuktighet. Høy luftfuktighet inne på vinterstid, ofte kombinert med lav temperatur og luftfuktighet ute, kan øke problemer med kondens og fukt inne. Dette bør derfor ihht FHI og arbeidstilsynet sine retningslinjer unngås.

Innendørs lufttrykk har underordnet betydning for trivsel og opplevd inneklima for mennesker. Lufttrykk måles i hPa (hektoPascal), der referanseverdien er lufttrykket ved havnivå (1013 hPa).

I et bygg har imidlertid måling av lufttrykk flere viktige funksjoner i forhold til styring av ventilasjon og andre måleparametre for luftkvalitet. Differensialverdier mellom rom er f.eks. viktig der man har iverksatt Radontiltak. Slike rom skal ha overtrykk i forhold til sine omgivelser. Dette er normalt ivaretatt i ventilasjonssystemet, men verdiene der reflekterer ikke nødvendigvis den virkelige verdien i et rom.

En annen viktig funksjon er som referanse for andre inneklimasensorer i systemet. Sensorer for CO2 måling er sensitive for lufttrykk og trenger referanseverdi for å gi nøyaktige avlesninger.   

Flyktige organiske forbindelser (VOC) er samlebetegnelsen på kjemiske stoffer som avgis fra bygningsmaterialer, møbler og annen innredning, renholdsmidler, næringsmidler, mennesker, maling, mikroorganismer m.m. VOC forekommer oftest i så lave konsentrasjoner at det bare potensielt berører personer med allergi eller overfølsomheter.

I Norge hadde man tidligere en øvre grense (TVOC) på maksimum 400 µg/m3 luft. Manglende dokumentasjon på at grensen hadde noen helsemessig forankring eller dokumentert terskelverdi førte til at man ikke lenger setter en slik grense.

 I de fleste boliger og arbeidsmiljøer finner man mange ulike kilder til luftforurensning. Selv mennesker og dyr er kilde til fibre, partikler og mikrobiologisk materiale. Andre kilder til luftforurensning i innemiljøet kan være fyring, matlaging, tobakksrøyk, slitasje av overflater, rengjøring, ulike biologiske kilder osv. Partikulær luftforurensning refererer seg til en blanding av faste eller "flytende" partikler i luften, der partiklene typisk varierer i størrelse, sammensetning og opprinnelse.Helserisiko har i all hovedsak blitt assosiert med svevstøvspartikler på 10 mikrometer i diameter eller mindre. Disse partiklene refereres ofte til som inhalerbare, det vil si at de er små nok til å komme ned i de nedre luftveiene.
Kilde: Norsk Helseinformasjon (www.nhi.no)

Svevestøv måles oftest gjennom såkalt PM10 som summerer vekt av partikler mindre enn 10 mikrometer i diameter. Det skiller ikke på partiklenes størrelse. Studier indikerer at det er de minste partiklene som innebærer størst potensiell helserisiko. Disse har betegnelsen PM2,5 og er betydelig mer komplisert å måle.

Måling og overvåkning av svevestøv gjennom PM10 gir en god indikasjon på mengden både små og store partikler, og om renhold og filtrering av uteluft er tilstrekkelig ivaretatt.

Karbonmonoksid er en fargeløs, og svært giftig gass som på verdensbasis krever mange liv hvert år. CO varsling er viktig i rom der man har oljebrennere, gasskomfyrer, griller, peiser og ovner i tilfelle feilfunksjon. CO-varsler/sensor kompletterer ofte en røykvarsler.

Den opptrer normalt i arbeidsmiljøer der det foregår varme arbeider som f.eks. sveising. Arbeidstilsynet oppgir en tiltaksgrense på 25 ppm i gjennomsnitt over åtte timer

Oksygennivået i luft ligger på ca 21%. Redusert nivå av oksygen benyttes blant annet i museumsmagasiner. Redusert oksygennivå reduserer faren for brann og oksidering. 

Med innebygget PIR-sensor kan vi detektere om der er mennesker i rommet, og på den måte gi bygningsinformasjonssystemet data om bruk av rom, og dermed også mulighet for å styre viktige parametre for eksempelvis  lys og luftstyring.